Arvet medlemskap – og pionérbolig

A/L Ekeberg Borettslag var boligbyggelagets første prosjekt, og sto ferdig i 1948. Blant dem som flyttet inn, var Bente Haugens besteforeldre. I dag kan hun ikke tenke seg et bedre sted å bo.

Bente og Jan Erik foran det fule huset i Kleivveien.

–Det er verdens snilleste hus. Her føler jeg meg trygg, sier Bente Haugen (62).

I 75 år har leiligheten i den gule firemannsboligen i Kleivveien på Bekkestua vært i hennes families eie. Andre familier har kommet til – og flyttet videre, samtlige nabohus har est ut og barndommens jorder har blitt etablerte
byggefelt.

– Da jeg vokste opp, kjente vi alle i nabolaget. I dag er det bare oss igjen, sier Haugen, som på et tidspunkt bodde med foreldre, bror og mormor i den 75 kvadratmeter store leiligheten.

Snart kommer enda et nytt boligfelt på Ballerud – rett i synsfeltet fra Haugens veranda.

– Det er vel bare sånn det er, sier hun.

Moderne behov

A/L Ekeberg Borettslag består av 15 firemannsboliger med til sammen 60 leiligheter. Av disse var 44 treroms leiligheter på 75 kvadratmeter og 16 var fireroms leiligheter på 87 kvadratmeter da de ble bygget.

Siden den gang har de fleste leilighetene blitt påbygd, men noe har bestått. Fortsatt er husene i Kleivveien kjennetegnet ved
sine fargerike fasader i rødt, blått – og gult.

Også styreleder Elisabeth Rustand merker at mennesker og behov har endret seg i borettslaget.

– Det er et stort spenn i hvem som bor her, og det viser seg for eksempel i krav til
hvordan man vil bo, sier hun.

Skifter tak og vinduer

Rustand tror mange faller for leilighetene i Kleivveien nettopp fordi det er mulig å bygge ut. – Mange synes også det er positivt med alle friområdene. Det er nesten som en liten park mellom hvert hus, sier hun.

At det er et eldre borettslag, merker styret når det kommer til vedlikehold.

– Det skjer noe hele tiden i gamle hus. Det siste vi gjorde var å skifte vinduer i alle oppganger. Snart må vi skifte flere tak. Heldigvis er vi et veletablert borettslag og vi får god hjelp fra ABBL som forretningsfører, sier Rustand.

Bente Haugen og ektemannen Jan Erik pusset opp sin leilighet fra bærebjelkene og ut da de overtok på 1980-tallet. Å bygge ut leiligheten på 75 kvadratmeter har de ikke sett behov for.

– Vi bodde langt flere her da jeg var liten jente, så dette ermer enn nok for oss to, sier Haugen.

Flytter aldri

Hun arvet sitt medlemskap i ABBL fra sin mor i 1971. Om Haugens mor i sin tid arvet medlemskapet fra sine foreldre, vet ikke 62-åringen.

Men det vet ABBLs kontorsjef, Irene Nøbben. Hun antar at Haugens mormor var blant boligbyggelagets første medlemmer.

– Medlemskapet ble opprettet i juni 1947, to år etter at datidens BBL var etablert, sier hun.

Da Bente Haugen vokste opp, var det ingen hun kjente som snakket om kollektivknutepunkt og byutvikling i Bærum.

Fedrene i Kleivveien kjørte drosje eller jobbet på Bærumsbanen, husker Haugen.

I dag kjenner hun seg knapt igjen på Bekkestua, der mormor Klara i sin tid drev «Skohuset» i Andenæsgården. Det er også lenge siden hun kunne se elgen spankulere forbi kjøkkenvinduet.

– Jeg opplever at vi bodde nærmere natur og dyr før. Utbyggingen de siste tiårene har bidratt til mindre vegetasjon og dyreliv, sier hun.

Både Haugen og styreleder Elisabeth Rustand fremhever et godt naboskap og hyggelig miljø som viktige trivselsfaktorer.

62-åringen synes også det er fint at det blir bygget moderne leiligheter på Bekkestua og andre steder som er tilpasset en aldrende befolkning. Men hun skal ikke bo i en slik selv.

– Min plan er å bli boende i det gule huset mitt til jeg blir båret ut herfra, sier hun.